Fotocredit: Trønder-Avisa, Silje Helgesen

Mener statistikk er feil måte

Debatten om fraværsgrensa på ti prosent herjer. Flere mener det bør iverksettes andre tiltak enn statistikker for å bedre ungdommens resultater.

23. juli 2017

I Trønder-Avisa 17. juli 2017

 

Denne måneden kom resultatet etter ett år med fraværsgrense på ti prosent i videregående skoler. Tallene viser at mens elever i Nord-Trøndelag hadde fem fraværsdager i skoleåret 2015/2016, hadde de tre dager forrige skoleår. Tross bedre fraværstall mener stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Nord-Trøndelag, Ingrid Liland, at det ikke er der problemet ligger, – Fraværsgrensa er ett av mange eksempler på en snever skolepolitikk fra Høyre. De er fokusert på statistikk og mål – mer enn hva som faktisk motiverer elevene, sier Liland.

Sliter psykisk
Liland refererer til Ungdataundersøkelsen. Den viser at mange unge sliter psykisk.

– Vi ser at ungdom har dårligere psykisk helse, og jeg mener at når hele samfunnsutviklingen handler om å prestere er vi nødt til å gjøre mer enn å sette enkle måleparometer på ting som er veldig kompleks.

Liland hevder fokuset bør være å gjøre noe med det som presser ungdom ut av skolen, istedenfor å jobbe så hardt for å holde de inne når de først har falt fra.

Feil ende
– La lærere og elever få ro, det er de som kan dette. Det er mange i dette landet som vet hvordan man driver en god skole, og de sitter på norske skolebenker – ikke i Kunnskapsdepartementet, sier hun.

Henger ikke sammen
Leder i Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag, Inga Ottersland, mener det er bra at fraværet synker, men påpeker at fravær og frafall ikke alltid henger sammen.

– Resultatene viser at antall elever som får ikke vurdert i mer enn ett fag har økt med 12,5 prosent. Det vil si at vi har vært mer på skolen enn tidligere, men fortsatt ikke har en større sjanse for å stå i fag, sier Ottersland.

Hun forteller at Elevorganisasjonen har et motto som sier «en skole for alle», og mener fraværsgrensa bryter det prinsippet.

– Jeg mener at man først må få elever til å ønske å dra på skolen, før man tvinger dem til det.

Også Stortingskandidat i Nord-Trøndelag Arbeiderparti, Gaute Børstad Skjervø, mener at en statistikk på fraværsmåling er feil fokus.

En straff
– Denne grensa sier at det er greit å være borte 9,9 prosent og ikke 10,1 prosent. Det er lagt opp til å straffe personer som ikke klarer å følge et så strengt regime, sier han og peker på at en av grunnene til at elever ikke fullfører skolen er på grunn av psykisk helse.

– Mange elever synes fraværsgrensa er hardest for dem som sliter mest. De blir straffet istedenfor å få motivasjon, sier Skjervø.

Tapt kamp
Elin Agdestein, stortingsrepresentant Nord-Trøndelag Høyre, sier derimot at både Elevorganisasjonen og andre som kjemper mot fraværsgrensa bør innse at de fører en tapt kamp. Hun tror den har kommet for å bli, – Å stille krav om tilstedeværelse i skolen og å ha positive forventninger til ungdom, er å bry seg. Å møte på skolen selv om motivasjonen ikke er på topp er dessuten god trening til arbeidslivet, sier Agdestein.

Hun mener vi ikke kunne leve med det høye fraværet i videregående skole.

– Høyt fravær øker risikoen for frafall, som i neste runde er veien til uhelse og utenforskap. Noe måtte gjøres, og jeg tror mange lærere, elever og foreldre i ettertid er glad for de tiltakene som er iverksatt.