Fotocredit: Dagsavisen (Debatt)

Må sikre norsk drift og eierkontroll

KONKURSFARE: MDG er bekymret for fremtiden til Norske Skog.
At Norske Skog er i konkursfare vekker bekymring, ikke minst blant oss som er opptatt av det grønne skiftet.

12. august 2017

I Dagsavisen 8. august 2017

 

Forfatter: HÅKON BORCH Stortingskandidat for MDG Østfold , INGRID LILAND Stortingskandidat for MDG Nord-Trøndelag.

Norge investerer alt for mye penger i olje og boliger. I 2016 investerte Norge 200 milliarder i bolig, 117 milliarder i oljesektoren og bare 18 milliarder i landbasert industri – det vi skal leve av etter oljen. I Sverige og Finland investeres det for mer enn 47 milliarder kroner i ny treforedlingsindustri, og sektoren har god lønnsomhet.

Alle snakker om å satse på det grønne skiftet, men investeringsbildet viser at det er mye prat. Nå må vi støtte opp om, og bygge videre på, det næringsliv som er bygget på naturlige fornybare ressurser.

Alt som kan lages av olje kan også lages av bioressurser som trær, tang og tare. Skal bioøkonomien lykkes, må disse ressursene utnyttes optimalt. Før nedleggelsen av fabrikken på Tofte i 2013 var det lik prisutvikling for råstoff til treforedlingsindustrien i Sverige og Norge. Etter at svenskene kjøpte opp og la ned fabrikken har prisene på massevirke i Norge sunket, men ikke i Sverige. Beregninger viser at Norges skogeiere de siste fire årene har tapt 800 millioner kroner på prisnedgang i Norge.

Norske Skog representerer en industriell kompetanse for foredling av våre skogressurser, som er viktig for å utvikle hele næringskjeden fra skogen. Norske Skog har sju fabrikker hvorav Skogn og Saugbrugs i Halden leverer gode resultater med overskudd på 400 millioner i 2015, godt over 400.000 kroner per ansatt. Så problemet er ikke fabrikkene som ligger i Norge. Problemene er for stor gjeld, forårsaket av tidligere visjoner om å bevege seg fra å være en norsk hjørnestensbedrift til å bli en internasjonal aktør som spiser kirsebær med de store.

Norske Skog kjemper i disse dager mot noen av de mest drevne aktørene på New Yorks finansdistrikt Wall Street. Det er de som må ta det største tapet dersom selskapet går konkurs. I et slikt spill kan det være flere utfall:

  • Norske Skog får sanert gjeld ved at kreditorene innser at pengene er tapt og avskriver gjelden – et godt resultat.
  • Norske Skog går konkurs – med et godt resultat. Ved en konkurs vil bostyre lete etter kjøpere for de to norske bedriftene. Her kan staten komme inn med ulike tiltak for å sikre norske eierinteresser. De går så godt at de ikke vil bli lagt ned.
  • Norske Skog går konkurs – med et dårlig resultat. Andre aktører, som for eksempel svensk papirindustri, kjøper opp for å flytte produksjonen til Sverige. Dette vil sikre dem tilgang til tømmerressursene, men resultatet blir lenger tømmertransport, og for Norge tap av arbeidsplasser og en viktig industriell kompetanse. Og som eksempelet fra Tofte viser; en lavere verdiskapning av norsk råstoff.
  • Å kjøpe opp gjelden til markedspris (som Sp har foreslått). Da må vi betale for dumheter tidligere styrer har gjort, og vi redder investorenes penger uten at vi får en tilsvarende realverdi tilbake. Skogn og Saugbrugs vil sikres, men antakelig til en veldig høy pris. Også mulig problematikk i forhold til ESA-domstolen.

Vi i MDG mener det er stor strategisk verdi i få sikret norsk drift og eierkontroll, og vi vil arbeide for at staten er aktiv for å sikre verdiskapning på norske tømmerressurser og strategisk industrielle kompetanse. Vi er heller ikke fremmed for at staten går inn på eiersiden. Men akkurat nå tror vi ikke det er lurt å bruke skattepenger på å sikre formuene til investorene i Goldman Sachs.